Barnevern og omsorgsovertakelse



Den gamle ordningen med barnehjem eksisterer ikke lenger

Advokatfirmaet Sylte AS har i mer enn 10 år ytet advokat -tjenester til foreldre og barn i saker som gjelder barnevern og barnerett. Vi har skrevet og publisert en rekke artikler som gjelder barnevern. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mest grunnleggende reglene som gjelder i dag. Du finner flere av våre artikler på vår nettside: 
advokatprivat.no.






Reglene som gjelder for barnevernet ved omsorgsovertakelse
Av advokat Olav Sylte

Barneverntjenesten er i henhold til Barnevernloven § 4-12 gitt hjemmel til å foreta omsorgsovertakelse i 4 hovedtyper av skadelige tilfeller for barnet. I alle tilfellene er det en forutsetning at det skadelige tilfellet ikke kan avhjelpes i form av adekvate hjelpetiltak, for eksempel veiledning, behandling, avlastning osv., jf. § 4-12, 2. ledd. 

Formålet med barnevernets arbeid skal være å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg, jf. Barnevernloven § 1-1. Alle avgjørelser som blir tatt om fremtiden i barnevernsaker, skal være ut fra hva som er til barnets beste, jf. § 4-1.

Dersom barnevernet treffer vedtak om å frata foreldrene omsorgen, vil det bli en rettslig prosess. I første omgang er det fylkesnemnda lokalt som skal ta stilling til om slikt vedtak skal treffes. Barneverntjenesten vil være representert ved en egen advokat eller jurist. Den som er forelder har krav på egen advokat, betalt av det offentlige. Vedkommende både kan og bør selv velge hvilken advokat vedkommende ønsker å benytte. Barn over 15 år har tilsvarende krav på egen advokat i saker som gjelder barnevern og omsorgsovertakelse.

Alvorlige mangler ved den daglige omsorg - barnevern
Etter § 4-12, 1. ledd bokstav a), kan omsorgsovertakelse for det første besluttes dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet på det tidspunkt vurderingen blir gjort (i motsetning til bokstav d som gjelder mangler som kan forventes å oppstå i fremtiden om ikke omsorgen blir tatt). Det er således en nå-tids vurdering som her skal gjøres.

I større grad enn ved den fysiske omsorg, vil denne problemstillingen være relativ og avhenge av barnets spesielle behov, samt dets alder og utvikling for øvrig. Det forventes vesentlig forskjellig psykisk omsorg for et nyfødt barn kontra en 16 åring.

Eksempler på psykisk omsorg i et barnevern perspektiv er nærhet, oppmerksomhet, trygghet, grensesetting, stimuli og lignende forhold som vi sier faller under den kognitive del av omsorgen for et barn. Med kognitiv omsorg siktes til begrep og ord som forstand, følelser, evne til å tenke, sanse, bedømme, resonnere, huske, å være oppmerksom, evne til å tilegne og anvende kunnskap, forstå og se og løse problemer. Dette er sentrale forhold som ikke enkelt kan sees på utsiden av et menneske, men forhold som ligger “inni hodet”.

Det er først og fremst i forhold til kognitive forhold at psykologien og psykologene kan bidra med ekstra kunnskap. Ikke sjelden ser en imidlertid at psykologene (uberettiget) uttaler seg like mye om den fysiske omsorg. Ikke alle er like reflektert over denne forskjellen, og det er viktig at advokater i barnevernssaker er kritiske i sin behandling av sakkyndige psykologers uttalelser om den fysiske omsorg. Den advokat som har saken, bør vurdere å be om avskjæring av psykologers uttalelser om de fysiske forholdene, i den grad disse ikke har nær sammenheng med den kognitive siden av omsorgssituasjonen (hvilket den ofte har).

Det er en nær sammenheng mellom eventuell kognitiv svikt, og tilsvarende svikt hos foreldrene. Foreldre med egne psykiatriske lidelser eller evnemessige svakheter, vil kunne ha større vanskeligheter med å dekke barnets nødvendige behov. Det samme gjelder naturligvis for foreldre som eventuelt ruser seg, er voldelige eller ikke evner eller har vilje til å skjerme barna mot overgrep i forskjellige former. Spørsmålet i slike saker, er imidlertid om dette er riktig beskrivelse av de faktiske forhold. I så fall vil den advokat som har saken, gjerne anføre at forholdene er slik at hjelpetiltak bør kunne avverge situasjonen i en "prøvetid" for foreldrene.

På samme måten som ved den fysiske omsorgen, må svikten ved den psykiske omsorgen være “alvorlig”. Det er i denne sammenheng illustrerende å nevne at de fleste psykologer mener at alle mennesker har utslag av psykopatiske eller sosiopatiske trekk; det er på en måte en del av det å være menneske. Først når disse trekkene blir dominerende, er det grunnlag for å sette en medisinsk diagnose. Heller ikke en slik diagnose vil være tilstrekkelig, det avgjørende er hvordan omsorgssituasjonen rent faktisk er i hjemmet. Dersom den ene av foreldrene eller en annen med-omsorgsperson har andre gode egenskaper, vil denne ofte “kompensere” for de svakheter den andre måtte ha og som er uheldige for barnets ve og vel.

Etter § 4-12, 1. ledd, bokstav b), kan omsorgen tas dersom et spesielt hjelpetrengende barn ikke får nødvendig behandling, opplæring eller annen nødvendig hjelp som følge av forhold hos foreldrene.

Alternativet i § 4-12, 1. ledd, bokstav c) gjelder barn som blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette er fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og også andre alvorlige overgrep.

Barn utsatt for overgrep - barnevern
Det er ikke ofte slike saker medfører omsorgsovertakelse, fordi overgrep sjelden foretas av begge foreldre. Den av foreldrene som ikke begår overgrep, vil kunne løse problemet for barnet ved å flytte fra den andre. Ikke sjelden ser en at den andre forelder ikke ønsker dette, og da vil bestemmelsen kunne få anvendelse. Noen ganger fremmes av barnevernstjenesten saken, selv om den andre forelderen velger å flytte fra overgriperen, under henvisning enten til denne bestemmelsen eller bestemmelsen i bokstav a). Dette fordi barnevernet frykter at den som flytter med barnet, ikke vil greie å holde overgriperen på tilfredsstillende avstand. I så fall kan det bli aktuelt å plassere barnet i fosterhjem på skjult adresse.

Bestemmelsen i bokstav a) kan også påberopes av barnevernstjenesten i enkelte tilfeller, med den begrunnelse at den forelderen som ikke har satt ned foten tidligere, ikke har tilstrekkelig evne eller vilje til å utøve tilfredsstillende psykisk omsorg. Eventuelt kan også bokstav d) jf. nedenfor anvendes, med den begrunnelse at den psykiske omsorg uansett vil være alvorlig mangelfull når barnet blir eldre og får andre behov og problem. Som det fremgår er det således et vilkår for omsorgsovertakelse på grunnlag av overgrep og lignende, at “krisen” fortsatt eksisterer og at det er en form for gjentakelsesfare, enten for nye overgrep eller psykisk omsorgssvikt jf. bokstav a) eller d).

Det siste året har vi sett en markant økning av saker som gjelder akuttplassering av barn, etter mistanke om vold i hjemmet. Det er vårt inntrykk at ved slik mistanke, så evner ikke barnevernetjenesten alltid å vurdere om det er bedre at barnet forblir i hjemmet til tross for mistanken, mens undersøkelsen pågår og med hjelpetiltak for eksemepl i form av kontrollbesøk. Mange barneverntjenester synes å ha den policy, at barnevernet skal "dømme" foreldrene straks mistanke reises, og straffutmålingen skal være tap av barna umiddelbart. Dette er en misforstått policy, som innebærer betydelig risiko for at barneverntjenesten istedet påfører barna.

Barn med spesielle behov - barnevern
Dette vil dreie seg om barn som er alvorlig fysisk eller psykisk sykt, skadet eller funksjonshemmet. Det offentlige har riktignok ansvaret for å tilby skole, helsestasjon, lege, tannlege osv, og NAV har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Men ofte krever dette et omfattende samspill med foreldrene, og dersom de ikke evner eller har vilje til å samspille med helsemyndighetene på tilfredsstillende måte må barnevernstjenesten sikre barnet. På samme måten vil hjelpetiltak kunne anvendes her, for eksempel tilbud om transport, avlastning, veiledning osv.

Kognitiv svikt - barnevern
Svikt i den psykiske omsorgen vil ofte kunne lede til kognitive problem hos barnet, så som utviklingsforstyrrelser, mistilpasninger, rusproblem i tenårene, reduserte skoleferdigheter og lignende.

Eksempler på denne form for omsorgssvikt er mangelfullt kosthold, kleshold, husrom og lignende fysiske og synbare/påviselige forhold. Det er viktig å merke seg at ikke enhver mangel oppfyller lovens krav, vanligvis kreves det at det foreligger en rekke forskjellige negative omstendigheter som etter en samlet konkret vurdering innebærer at forholdet må anses “alvorlig”.

Det er verken etter denne bestemmelsen eller de andre alternativene i § 4-12, 1. ledd, noe vilkår at barnet rent faktisk har tatt skade allerede. Spørsmålet er om omsorgssituasjonen er av slik karakter, at den vil medføre en svikt overfor barnet om den vedvarer, samt at den ikke kan avhjelpes på tilfredsstillende måte i form av hjelpetiltak, jf. 2. ledd. I de aller fleste tilfeller av fysiske mangler hvor foreldrene ikke har alvorlige rusproblem eller kompliserte psykiatriske diagnoser, vil hjelpetiltak kunne lede til tilfredsstillende løsninger. Ikke sjelden skyldes mange av disse tilfellene dårlig økonomi hos foreldrene, og dersom dette foranlediger omsorgssvikt bør barnevernstjenesten åpenbart bidra med økonomisk hjelp.

Bestemmelsen i bokstav a) gjelder ikke bare den fysiske omsorg, men også den psykiske omsorg. På samme måten er det nå-situasjonen denne andre delen av bestemmelsen i bokstav a) knytter seg til.

Dersom du har spørsmål til noe av det her beskrevne kan du på nettet finne en betydelig del informasjon som kan gi nærmere svar. Vær imidlertid bevisst på at en del av dette er skrevet av personer med subjektiv feiloppfatning, og personer som ikke er jurist eller person med erfaring som advokat i slike saker.






Tags: Advokat barnerett, barnevern og barnefordeling. Advokat barnevernet, barnevernsaker og samvær. Advokat barnefordeling. Advokat barnefordelingssaker. Advokat spesialist barnerett.