Kongen av Stovner senter?

Kongen av Stovner senter



Vi har skrevet en rekke artikler om forskjellsbehandling, mobbing og synet på norsk asylpolitikk. Flere av disse artiklene er publisert på våre nettside  advokatsylte.no. Temaene innvandring, mobbing og ekskludering har aktualisert seg igjen etter 22. juli 2011.


Kongen av Stovner senter vil ha en egen innvandreretat
Av Olav Sylte, 14.08.11

Ja det er det han vil ha, og dette skal være en av kampsakene for å få plass i ordførerstolen som gir utsikt over hele byfjorden. Både dette og kravet om10 punkts kvalifikasjonsliste med krav om at alle innvandrere som bor i landet skal sverge på at Norge er landet over alle fedrelander som tatt ut av en tegneserie. Uttalelsene er antakeligvis i overkant av hva også tekstforfatteren av Donald Duck ville funnet på å skrive i en histore om gåsa fra Andebyen.

Det er lett å være enig med Carl i bruddstykker av det han sier, det høres jo så enkelt og effektivt ut det som blir sagt. Således er det jo et faktum at mange som kommer fra et krigsherjet land, et land i hungersnød eller lignende katastrofale årsaker, vil være preget av dette i mange år etter at de har kommet til landet.

Problemene oppstår imidlertid når det gjøres nærmere vurderinger av det Carl uttaler. Nærmere bestemt hvilke tolkninger slike  uttalelser kan gi opphav til, og hvilke konsekvenser en slik ordning skulle få for samfunnet. Men viktigst er det nok at tvang og rigide kontrollregimer, sjelden fører noe godt med seg. I hvert fall ikke når dette skjer ved at en hel gruppe personer blir behandlet negativt ved mistenkeliggjøring.

Det ER en rekke personer med annen etnisk opprinnelse i Norge i dag, og de fleste av disse har lovlig opphold og vil være her resten av sitt liv. Disse personene har krav på likebehandling med etnisk norske personer, også med hensyn til hvilke kontrolletater de skal utsettes for. Det Carl foreslår innebærer en grunnlovsstridig stigmatisering og mobbing av personer i Norge.

Dersom Carl skulle mene at disse personene har et behov, som vi i Norge med betydelige midler og ressurser kan etterkomme, så  bør han uttale dette. Istedet insinueres ved uttalelsene at disse personene er mindreverdige og uønskede om de ikke består testene som skal foretas. Det er denne forenklede negative og enkle uttalelsen, som er problemet med Carl - og ikke hans tidligere overdrevne bruk av underarmer og andre legemlige kroppsdeler i sine fremstillinger.

Rett før 22. juli 2011, var det en klar tendens i Norge at det syn Carl hadde forfektet i lang tid, var blitt mer og mer politisk riktig. Justisminister Storberget var nesten blitt like ekstrem som Carl, ihvertfall sett med bedugne brilleglass. Forskjellen var vel i hovedsak at Storberget verbalt var mer monoton i sin fremstilling, og unnlot å benytte armene i like utstrakt grad som Carl da han skulle forklare og begrunne den nye innvandringspolitiske linje.

Det var først og fremst journalistene (som vanligvis er venstrevridde) som strittet imot. Men etter hvert over i år 2011 - før 22. juli - så begynte endatil enkelte av disse å gå med i den nye store flokken, hvor Storberget etter manges oppfatning nærmest hadde blitt en bjellesau.

Således hadde TV2 nettavisen den 19. februar et storoppslag om hva kostnadene med asylsøkere var. Artikkelen fremgår her: http://www.nettavisen.no/nyheter/article3088378.ece

Artikkelen skapte leserstorm, og viser at den aktuelle journalisten ikke hadde reflektert tilstrekkelig over hva vedkommende egentlig fremstilte for leserne. Det vedkommende gjorde var jo å stigmatisere og mobbe en gruppe svake personer, og i denne gruppen en betydelig del barn.

Vi skrev på vår egen nettside en artikkel dagen etterpå (den 20. februar 2011) om dette, og uttalte da at vi regnet med at formålet med redaksjonens fremstilling var å få mange lesere. Vi uttalte at:

"En må ikke blande Nettavisens usaklige artikkel, med spørsmålet om asylpolitikk. Asylpolitikk er noe annet. Dette dreier seg først og fremst om om hvilket regelverk vi skal ha her i landet for å få tillatelse til å komme til riket og få opphold. Det Nettavisen fremfører med artikkelen, er hetsing som forbys av norsk lov. Nettavisen er kjent med dette, men har valgt å la den journalistiske integritet vike for ønsket om høyest mulig lesertall og mulighet for salg av annonseinntekter."

Vår artikkel finner du her: http://www.advokatsylte.no/artikler/mobb-et-asylsokerbarn.

I går ble Carl spurt av TV2 mens han var i sitt kongerike, om han fortsatt står for det han tidligere har uttalt om innvandrere. Carl svarte ikke overraskende bekreftende på dette - riktignok usedvanlig monotont. Stemmeleiet bar tydelig preg av en nylig innøvd talemåte, det motsatte av den vi tenker på med uttrykket politisk retorikk. 

Skal tro om ikke Carl i stedet skulle replisert overfor journalisten et tilsvarende spørsmål om TV2 gjorde det samme. Slik bonden gjorde da han fikk spørsmål av journalisten om hva han tenkte om det å skulle bli skutt av terroristen da han skulle inspisere låven. Bonden hadde naturlig nok ikke svar på dette, og spurte journalisten i stedet til råds om hva han for sin del ville tenkt.

Det er nå åpenbart at kong Carl aldri vil innta tronen nede ved sjøen, og nyte havnas fasiliteter fra ny kontorplass.

Saueflokk!

  

Stadig flere tenker i flokk - og lar være å tenke selv

Tags; Advokat barnevern, barnerett, barnevernsak, barnevernsaker, barn, omsorgsovertakelse, akuttplassering, vold, sakkyndig






Denne artikkelen skrev og publiserte vi på vår nettside advokatprivat.no i juni 2011. Artikkelen er av teoretisk karakter, og kritiserer bruken av sakkyndige som noen ganger fortsatt finner sted.


Ukritisk bruk av sakkyndige

Av advokat Olav Sylte, 2011

Kritikken mot domstolen eller avgjørelsesinstansen (kan også være fylkesnemnd i barnevernssaker), går på at avgjørelsesinstansen noen ganger ikke er tilstrekkelig bevisst på de sakkyndiges grunnlag for uttalelsen som gis. Uttalelsen skal jo nettopp bygge på vitenskap som etter forutsetningen skal utvikles og kritiseres videre.

En sakkyndig bør ikke fremføre en uttalelse som en bastant sannhet, uten å samtidig fremføre at det også finnes motargumenter eller andre tolkningalternativer og løsninger på et problem. Dersom den sakkyndige likevel gjør dette, viser han eller hun nettopp at vedkommende ikke bygger på vitenskap og forskning. I verste fall bygger den sakkyndige sin uttalelse på personlige synspunkter og andre usakligheter eller endatil uduglighet. Det er viktig at dommeren er bevisst på dette.

I vår historie som er mange tusen år gammel, så har vi sett tidsepoker der samfunnssyn har påvirket forskningen og muligheten til opposisjon og kritikk av eksisterende ordninger og tankemåter. Vi har både i Norge og andre land rikholdig med erfaringsgrunnlag. Alle har hørt om diktatorer, religiøse ledere og andre maktpersoners krav om å eliminere det som er ukjent og annerledes.

Vi slår oss kanskje for ofte på brystet, og henter eksempler fra de arabiske land og fundamentalistiske regimer. Vi glemmer for ofte vår egen historie, med brenning av hekser på bålet for å ha postulert det som vi i dag anser som åpenbarheter - så som at jorda er rund. Innen rettsvitenskapen husker vi også naturretten som kom (tilbake) på 1700 tallet, og delvis fortrengte idealismen og troen på den evige sannhet.

Dagbladet skriver idag (24.06.11) at det likevel ikke var miljøvennlig å satse på elbiler, bruke biobrensel og sortere søppel. Min spådom er at Dagbladets kilde i SSB går en usikker sosial fremtid i møte.

Tags; Advokat barnevern, barnerett, barnevernsak, barnevernsaker, barn, omsorgsovertakelse, akuttplassering, vold, sakkyndig, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Fredrikstad, Hønefoss, Skien, Drammen, Moss, Haldne, Sarpsborg

Omsorgsovertakelse uten forvarsel

Noen ganger haster det med å få sikret barnet mot farlige situasjoner

Tags; Advokat barnevern, advokat barnerett, barnevernsaker, barneverntjenesten, barn







Stortinget forutsatte at reglene om akuttvedtak, skulle representere en snever unntaksregel. I 2010 flere akuttvedtak enn ordinære omsorgsovertakelser      (kilde: advokatprivat.no )

Barnevernet tar nå oftere barna uten forvarsel 
Av advokat Olav Sylte 2011

Det som Stortinget forutsatte skulle være en snever unntaksregel, har nå barnevernsmyndighetene gjort til hovedregelen ved omsorgsovertakelser.  

Vi skrev for noen dager siden en artikkel om norsk barnevernstjenestes storoffensiv mot særlig etnisk utenlanske familier. Denne artikkelen dreier seg om samme sak, sett ut fra et annet perspektiv.
(Tags; advokat barnevern, barnevernsaker og barn)
Flere akuttsaker over hele landet
Sentralenheten for fylkesnemnda, viser at fylkesnemndene behandlet 1360 akuttplasseringer i 2010. Samtidig var det bare 961 saker med planlagte (ordinære) omsorgsovertagelser. Det som skulle være en "snever" unntaksregel er således blitt den store hovedregel innen norsk barnevernarbeid. Det er vanskelig å forstå at dette er i samsvar med lovgivers forutsetninger, og for egen del ser vi at det synes som om at mange barnevernstjenester foretar akuttplassering straks de mottar melding om at noe kan være galt. Særlig gjelder dette hvor det dreier seg om påstander om vold og andre overgrep mot barn.

Barnet plasseres i beredskapshjem samme dag
Akuttvedtakene innebærer at barnet blir flyttet bort fra foreldrene, og ofte satt i beredskapshjem eller institusjon samme dag som foreldrene blir varslet om saken.

Unntaksvis kan det også foretas andre plasseringer, så som hos nærstående familiemedlemmer og lignende. Advokat barnevern og barnerett

Lovens vilkår og saksbehandlingen
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Det er dette alternativet i loven som er det klart mest forekommende alternativet ved akuttvedtak.

Det kan også være aktuelt å treffe vedtak om flytteforbud for barn som allerede er i institusjon eller plassert utenfor hjemmet på frivillig grunnlag (hvor samtykke trekkes av foreldrene eller foreldrene ønsker barnet hjem).

Er det truffet akuttvedtak, må melding om dette straks sendes til fylkesnemnda lokalt og en nemndsleder skal foreta en prøving av om grunnvilkårene er til stede innen 24 timer. Dette gjøres uten at det er mulig for foreldrene å komme med noen innspill, verken selv eller gjennom sin advokat.

Derimot kan foreldrene påklage vedtaket, og vanligvis må da foreldrene vente i ca. 1 uke før nemnda kan behandle saken med partene og barneverntjenestens saksbehandler tilstede. Dersom fylkesnemnda opprettholder vedtaket, kan det klages videre ved stevning til den lokale tingrett. Den behandles der som hastesak, og rettsmøte i tingretten finner vanligvis sted innen 4 uker.

Foreldre har krav på advokat betalt av det offentlige i saker som gjelder barnevern og omsorgsovertakelse eller plassering etter § 4-6. Det samme gjelder for barn over 15 år.

Midlertidige vedtak
Selv om både nemnda og tingretten opprettholder vedtaket, faller det bort om ikke barnevernet har fremmet ordinær sak innen 6 uker regnet fra barnet ble plassert (2 uker om det dreier seg om en plassering av barnet i institusjon som nevnt i bvl. § 4-24).

Ved slik ordinær sak - som etter lovgivers forutsetning skulle være normalsakene - er det andre vilkår som må være oppfylt.

Ordinære vedtak/saker
Dersom barnevernet vil overta omsorgen for et barn på ordinær måte, må for det første minst ètt av følgende alternativ være oppfylt:

- det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

- foreldrene sørger ikke for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

- barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet,

- det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Selv om ett av disse alternative vilkårene er oppfylt, kan ordinært vedtak om omorgsovertakelse likevel bare treffes dersom det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, så som veildedning, uanmeldte besøk, frivillige plasseringer og andre løsninger som vil gi en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

Dessuten er det slik at selv om slike alternative løsninger ikke finnes på det aktuelle tidspunkt nemndna skal treffe avgjørelse, behøver likevel ikke nemnda gi barnevernet medhold. Dette beror nemlig på en samlet konkret vurdering, hvor også de belastninger barnet påføres ved å måtte flytte bort fra foreldrene skal tas hensyn til.

Hvorfor er unntaksregelen blitt hovedregelen?
Det er flere tenkelige årsaker til at en unntaksregel i praksis er blitt den store hovedregel. En årsak kan være kan være manglende ressurser til kartlegging av familien i forkant for å unngå den uheldige situasjon som har oppstått.

En annen årsak kan være at barnevernet i lang tid har "vegret" seg mot å foreta noe, så "begeret" plutselig "rent over". Dette er svært uheldig, og i strid med regelverket. Barnevernet skal straks foreta det nødvendige, og også bidra til at akutte situasjoner ikke oppstår.

Til slutt kan det spekuleres i om barnevernets saksbehandlere til tider ønsker å sikre seg et "trufmkort" ved den senere ordinære sak, ved å påvirke barnet til å ønske seg bort fra foreldrene. Dette ved å vise barnet hvordan alternativene til bosituasjonen hos foreldrene kan være. Dette må i så fall anses som en åpenbar misforståelse hos barneverntjenesten, og klar omgåelse og misbruk av lovgjemmelsen gitt av Stortinget.

Tags: Advokat barnvernsaker, barnevern, barnevernet, barn, omsorgsovertakelse, Stavanger, Bergen, Oslo, Kristiansand

Multikulturell barnevernforståelse



I mange kulturer er det vanlig å klapse barn i oppdragelsesøyemed

  
Vi har skrevet og publisert en rekke artikler som gjelder barnevern. Denne artikkelen gir en kort beskrivelse av situasjonen som gjelder fysisk avstraffelse og streng barneoppdragelse hos foreldre med annen etnisk opprinnelse enn norsk. Artikkelen ble skrevet i mai 2011.


Du finner flere av våre artikler på vår nettside:
advokatprivat.no.

Tags: Advokat barnevern

Barneministeren vil ta de «norske brillene» av barnevernet

Av advokat Olav Sylte

Barneminister Audun Lysbakken (SV) vil nå i følge NTB bedre barnevernets forståelse for andre kulturer, men avviser at det betyr å tåle at innvandrerbarn klapses.

Norsk barnevern har det siste halve året foretatt en storoffensiv mot barnefamilier med etnisk utenlandsk opprinnelse. Særlig har det gått ut over det somaliske miljø i Oslo. Vårt kontor har bl.a. erfart at av gjennomsnittlig 2 akuttplasseringer i uka eller såkalte 4-6-vedtak hvor vi bistår som advokat, er 3 av 4 knyttet opp mot etnisk utenlandske foreldre og begrunnelsen er vold mot egne barn. Det dreier seg stort sett alltid om vold i form av angivelig klapsing og i kombinasjon med en streng oppdragelse, hvor barna læres opp til å ha respekt for voksne personer og andre barn.

Det er gjentakende i disse sakene at noen i skolen eller andre rundt barna, har gjengitt at barna – gjerne på ledende spørsmål – har uttalt at mor eller far har slått dem. De som husker Bjugn-saken, vet hvor galt det kan gå når ufaglærte skal eksaminere små barn på denne måten. Et barn gir det svar som forventes, og et barn evner ikke alltid å skille verbalt mellom knytteneveslag og klaps på baken med flat hånd. For barnet vil det være den psykiske belastningen med avstraffelsen som er det sentrale og belastende. Tags: Advokat barnevern, barnerett, barnevernssaker

Det dreier seg i disse sakene om klaps på kinnet eller baken, i tilfeller hvor en av foreldrene ikke har greid å kommunisere på annen og bedre måte. Foreldrene vet at dette har skjedd, og beklager det overfor barneverntjenesten når denne har grepet inn straks etter at meldingen er mottatt – gjerne med politieskorte og oppfølgende politiavhør av foreldrene.

Alle avgjørelser som nors barnevern skal treffe, skal være ut fra hva som er til barnets beste. I sakene som gjelder vold, synes imidlertid ikke denne regelen å bli fulgt for etnisk utenlandske foreldre. Her blir barna nærmest automatisk fratatt foreldrene og plassert på skjult adresse i beredskapshjem. Enkelte barneverntjenester evner etter vår vurdering ikke å se forskjellen på fysisk skadelige overgrep, og bagatellmessige klaps (som riktignok også er blitt gjort straffbare i Norge og kan være psykisk belastende for barnet). Tags; Advokat barnerett, advokat barnevern, barnevernssaker

Poenget er at det overgrep barnevernet gjør når disse barna blir fratatt sine foreldre etter å ha blitt klapset av dem, er i en betydelig mer alvorlig dimensjon enn klapsene i forkant foretatt av foreldrene. Barnevernet kan i slike saker bli en mer skadelig aktør for barna, enn det foreldrene er. Vi som advokat opplever dette stadig, og vi både håper og tror at det i tiden fremover vil bli foretatt en holdningsendring i norsk barnevern der en legger større vekt på å finne gode løsninger for både barn og familie i slike situasjoner.

Vi antar at Barneministeren også vil ta tak i problemstillingen om barneverntjenesten skal benytte barna som straffesanksjon mot foreldre av etnisk utenlandsk opprinnelse, som har klapset sine barn og har erkjent dette. Barneministeren bør få grundig undersøkt hva som er verst for barnet – å bli fratatt sine foreldre eller å bli boende hos dem samtidig med at de blir styrket i sin evne til å foreta oppdragelse uten bruk av fysisk vold.




Tags: Advokat barnerett, barnevern og barnefordeling. Advokat barnevernet, barnevernsaker og samvær. Advokat barnefordeling. Advokat barnefordelingssaker. Advokat spesialist barnerett.

Barnevern og omsorgsovertakelse



Den gamle ordningen med barnehjem eksisterer ikke lenger

Advokatfirmaet Sylte AS har i mer enn 10 år ytet advokat -tjenester til foreldre og barn i saker som gjelder barnevern og barnerett. Vi har skrevet og publisert en rekke artikler som gjelder barnevern. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mest grunnleggende reglene som gjelder i dag. Du finner flere av våre artikler på vår nettside: 
advokatprivat.no.






Reglene som gjelder for barnevernet ved omsorgsovertakelse
Av advokat Olav Sylte

Barneverntjenesten er i henhold til Barnevernloven § 4-12 gitt hjemmel til å foreta omsorgsovertakelse i 4 hovedtyper av skadelige tilfeller for barnet. I alle tilfellene er det en forutsetning at det skadelige tilfellet ikke kan avhjelpes i form av adekvate hjelpetiltak, for eksempel veiledning, behandling, avlastning osv., jf. § 4-12, 2. ledd. 

Formålet med barnevernets arbeid skal være å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg, jf. Barnevernloven § 1-1. Alle avgjørelser som blir tatt om fremtiden i barnevernsaker, skal være ut fra hva som er til barnets beste, jf. § 4-1.

Dersom barnevernet treffer vedtak om å frata foreldrene omsorgen, vil det bli en rettslig prosess. I første omgang er det fylkesnemnda lokalt som skal ta stilling til om slikt vedtak skal treffes. Barneverntjenesten vil være representert ved en egen advokat eller jurist. Den som er forelder har krav på egen advokat, betalt av det offentlige. Vedkommende både kan og bør selv velge hvilken advokat vedkommende ønsker å benytte. Barn over 15 år har tilsvarende krav på egen advokat i saker som gjelder barnevern og omsorgsovertakelse.

Alvorlige mangler ved den daglige omsorg - barnevern
Etter § 4-12, 1. ledd bokstav a), kan omsorgsovertakelse for det første besluttes dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet på det tidspunkt vurderingen blir gjort (i motsetning til bokstav d som gjelder mangler som kan forventes å oppstå i fremtiden om ikke omsorgen blir tatt). Det er således en nå-tids vurdering som her skal gjøres.

I større grad enn ved den fysiske omsorg, vil denne problemstillingen være relativ og avhenge av barnets spesielle behov, samt dets alder og utvikling for øvrig. Det forventes vesentlig forskjellig psykisk omsorg for et nyfødt barn kontra en 16 åring.

Eksempler på psykisk omsorg i et barnevern perspektiv er nærhet, oppmerksomhet, trygghet, grensesetting, stimuli og lignende forhold som vi sier faller under den kognitive del av omsorgen for et barn. Med kognitiv omsorg siktes til begrep og ord som forstand, følelser, evne til å tenke, sanse, bedømme, resonnere, huske, å være oppmerksom, evne til å tilegne og anvende kunnskap, forstå og se og løse problemer. Dette er sentrale forhold som ikke enkelt kan sees på utsiden av et menneske, men forhold som ligger “inni hodet”.

Det er først og fremst i forhold til kognitive forhold at psykologien og psykologene kan bidra med ekstra kunnskap. Ikke sjelden ser en imidlertid at psykologene (uberettiget) uttaler seg like mye om den fysiske omsorg. Ikke alle er like reflektert over denne forskjellen, og det er viktig at advokater i barnevernssaker er kritiske i sin behandling av sakkyndige psykologers uttalelser om den fysiske omsorg. Den advokat som har saken, bør vurdere å be om avskjæring av psykologers uttalelser om de fysiske forholdene, i den grad disse ikke har nær sammenheng med den kognitive siden av omsorgssituasjonen (hvilket den ofte har).

Det er en nær sammenheng mellom eventuell kognitiv svikt, og tilsvarende svikt hos foreldrene. Foreldre med egne psykiatriske lidelser eller evnemessige svakheter, vil kunne ha større vanskeligheter med å dekke barnets nødvendige behov. Det samme gjelder naturligvis for foreldre som eventuelt ruser seg, er voldelige eller ikke evner eller har vilje til å skjerme barna mot overgrep i forskjellige former. Spørsmålet i slike saker, er imidlertid om dette er riktig beskrivelse av de faktiske forhold. I så fall vil den advokat som har saken, gjerne anføre at forholdene er slik at hjelpetiltak bør kunne avverge situasjonen i en "prøvetid" for foreldrene.

På samme måten som ved den fysiske omsorgen, må svikten ved den psykiske omsorgen være “alvorlig”. Det er i denne sammenheng illustrerende å nevne at de fleste psykologer mener at alle mennesker har utslag av psykopatiske eller sosiopatiske trekk; det er på en måte en del av det å være menneske. Først når disse trekkene blir dominerende, er det grunnlag for å sette en medisinsk diagnose. Heller ikke en slik diagnose vil være tilstrekkelig, det avgjørende er hvordan omsorgssituasjonen rent faktisk er i hjemmet. Dersom den ene av foreldrene eller en annen med-omsorgsperson har andre gode egenskaper, vil denne ofte “kompensere” for de svakheter den andre måtte ha og som er uheldige for barnets ve og vel.

Etter § 4-12, 1. ledd, bokstav b), kan omsorgen tas dersom et spesielt hjelpetrengende barn ikke får nødvendig behandling, opplæring eller annen nødvendig hjelp som følge av forhold hos foreldrene.

Alternativet i § 4-12, 1. ledd, bokstav c) gjelder barn som blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette er fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og også andre alvorlige overgrep.

Barn utsatt for overgrep - barnevern
Det er ikke ofte slike saker medfører omsorgsovertakelse, fordi overgrep sjelden foretas av begge foreldre. Den av foreldrene som ikke begår overgrep, vil kunne løse problemet for barnet ved å flytte fra den andre. Ikke sjelden ser en at den andre forelder ikke ønsker dette, og da vil bestemmelsen kunne få anvendelse. Noen ganger fremmes av barnevernstjenesten saken, selv om den andre forelderen velger å flytte fra overgriperen, under henvisning enten til denne bestemmelsen eller bestemmelsen i bokstav a). Dette fordi barnevernet frykter at den som flytter med barnet, ikke vil greie å holde overgriperen på tilfredsstillende avstand. I så fall kan det bli aktuelt å plassere barnet i fosterhjem på skjult adresse.

Bestemmelsen i bokstav a) kan også påberopes av barnevernstjenesten i enkelte tilfeller, med den begrunnelse at den forelderen som ikke har satt ned foten tidligere, ikke har tilstrekkelig evne eller vilje til å utøve tilfredsstillende psykisk omsorg. Eventuelt kan også bokstav d) jf. nedenfor anvendes, med den begrunnelse at den psykiske omsorg uansett vil være alvorlig mangelfull når barnet blir eldre og får andre behov og problem. Som det fremgår er det således et vilkår for omsorgsovertakelse på grunnlag av overgrep og lignende, at “krisen” fortsatt eksisterer og at det er en form for gjentakelsesfare, enten for nye overgrep eller psykisk omsorgssvikt jf. bokstav a) eller d).

Det siste året har vi sett en markant økning av saker som gjelder akuttplassering av barn, etter mistanke om vold i hjemmet. Det er vårt inntrykk at ved slik mistanke, så evner ikke barnevernetjenesten alltid å vurdere om det er bedre at barnet forblir i hjemmet til tross for mistanken, mens undersøkelsen pågår og med hjelpetiltak for eksemepl i form av kontrollbesøk. Mange barneverntjenester synes å ha den policy, at barnevernet skal "dømme" foreldrene straks mistanke reises, og straffutmålingen skal være tap av barna umiddelbart. Dette er en misforstått policy, som innebærer betydelig risiko for at barneverntjenesten istedet påfører barna.

Barn med spesielle behov - barnevern
Dette vil dreie seg om barn som er alvorlig fysisk eller psykisk sykt, skadet eller funksjonshemmet. Det offentlige har riktignok ansvaret for å tilby skole, helsestasjon, lege, tannlege osv, og NAV har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Men ofte krever dette et omfattende samspill med foreldrene, og dersom de ikke evner eller har vilje til å samspille med helsemyndighetene på tilfredsstillende måte må barnevernstjenesten sikre barnet. På samme måten vil hjelpetiltak kunne anvendes her, for eksempel tilbud om transport, avlastning, veiledning osv.

Kognitiv svikt - barnevern
Svikt i den psykiske omsorgen vil ofte kunne lede til kognitive problem hos barnet, så som utviklingsforstyrrelser, mistilpasninger, rusproblem i tenårene, reduserte skoleferdigheter og lignende.

Eksempler på denne form for omsorgssvikt er mangelfullt kosthold, kleshold, husrom og lignende fysiske og synbare/påviselige forhold. Det er viktig å merke seg at ikke enhver mangel oppfyller lovens krav, vanligvis kreves det at det foreligger en rekke forskjellige negative omstendigheter som etter en samlet konkret vurdering innebærer at forholdet må anses “alvorlig”.

Det er verken etter denne bestemmelsen eller de andre alternativene i § 4-12, 1. ledd, noe vilkår at barnet rent faktisk har tatt skade allerede. Spørsmålet er om omsorgssituasjonen er av slik karakter, at den vil medføre en svikt overfor barnet om den vedvarer, samt at den ikke kan avhjelpes på tilfredsstillende måte i form av hjelpetiltak, jf. 2. ledd. I de aller fleste tilfeller av fysiske mangler hvor foreldrene ikke har alvorlige rusproblem eller kompliserte psykiatriske diagnoser, vil hjelpetiltak kunne lede til tilfredsstillende løsninger. Ikke sjelden skyldes mange av disse tilfellene dårlig økonomi hos foreldrene, og dersom dette foranlediger omsorgssvikt bør barnevernstjenesten åpenbart bidra med økonomisk hjelp.

Bestemmelsen i bokstav a) gjelder ikke bare den fysiske omsorg, men også den psykiske omsorg. På samme måten er det nå-situasjonen denne andre delen av bestemmelsen i bokstav a) knytter seg til.

Dersom du har spørsmål til noe av det her beskrevne kan du på nettet finne en betydelig del informasjon som kan gi nærmere svar. Vær imidlertid bevisst på at en del av dette er skrevet av personer med subjektiv feiloppfatning, og personer som ikke er jurist eller person med erfaring som advokat i slike saker.






Tags: Advokat barnerett, barnevern og barnefordeling. Advokat barnevernet, barnevernsaker og samvær. Advokat barnefordeling. Advokat barnefordelingssaker. Advokat spesialist barnerett.